Ny forskning viser at folk i steinalderen fikk barn i 30-årene

Lei av at andre maser om at du må få barn i 20-årene? Nå kan du slå i bordet med at det kanskje ikke var så vanlig å få barn i ung alder «før i tida» heller. Forskere har nemlig regnet ut når folk fikk barn i steinalderen, og det viser seg at samtlige ventet til de var rundt 30.

I en artikkel publisert av forskning.no kommer det fram at genforskere ved Aarhus Universitet, i samarbeid med tyske forskere, har funnet ut at gjennomsnittsalderen for førstegangsforeldre under steinalderen lå på 28 år for europeiske foreldre, og rundt 32 år for asiatiske foreldre. Ifølge professor Mikkel Heide Schierup fra Aarhus Universitet, som har ledet studien, er dette en forsiktig vurdering – og den absolutte alderen for førstegangsforeldre vil de ikke finne før de har analysert mer data.

Så selv om mange ofte tenker at man alltid fikk barn i ung alder før i tida, stemmer altså ikke dette når det kommer til steinalderen. Kanskje noe å slå i bordet med for de som opplever barnepress fra venner, familie eller kolleger?

Hvordan har forskerne funnet ut av dette?

I artikkelen fra forskning.no forklarer man forskningen ved å påpeke at alle mennesker i dag har små deler av gener i arvemassen sin, som stammer fra neandertalerne. De levde for over 40.000 år siden, og rundt to prosent av vår arvemasse kommer fra dem.

– En stor del av verdens befolkning har slike fragmenter av neandertalgener i DNA-et sitt. Og det er lengden av disse fragmentene vi nå har målt, og det gir oss overraskende ny viten, sier Schierup til forskning.no.

Det er delene av neandertal-DNAet i moderne menneskers arvemasse forskerne har brukt for å finne ut av gjennomsnittsalderen for førstegangsforeldre i steinalderen. Forskerne teller med andre ord antallet generasjoner bakover i tid, noe de kaller for en molekylær klokke.

– Det er en ny måte å bruke disse dataene på, og det gjør at vi kan hente opplysninger om menneskets levekår i en fjern fortid. Resultatene våre supplerer den kunnskapen arkeologene gir oss, sier Schierup til forskning.no

En molekylær klokke baserer seg på kunnskapen om at neandertalerne og Homo sapiens fikk barn med hverandre for ca. 50 000 år siden. Når mennesker får barn, gir begge foreldrene halvparten av sitt DNA videre til barnet. Det DNAet foreldrene gir videre, er også en blanding av det de fikk fra sine foreldre. Genene til våre forfedre har altså blitt fragmentert i oss, og blitt mindre og mindre for hver etterkommer. Det er på denne måten forskere kan regne ut hvor lenge det er siden neandertalerne og Homo sapiens fikk barn med hverandre. Ved å benytte seg av samme metode, kan de også se at det er færre generasjoner i Asia enn i Europa, noe som indikerer at foreldrene var eldre da de fikk barn.

Interessert i å vite mer? Les hele artikkelen på forskning.no her.