Blir afrikanske kvinner diskriminert i det norske helsevesenet?

Illustrasjon: Karen-Johanne Lien Arnesen

Helsearbeidere mener innvandrerkvinner fra afrikanske land diskrimineres i møte med helsevesenet. Det mener derimot ikke kvinnene selv. Likevel ønsker flere seg bedre helsehjelp når det kommer til plager fra kjønnslemlesting.   

I en NKVTS-studie har forskere forsøkt å finne ut av om innvandrerkvinner fra afrikanske land opplever diskriminering i møte med det norske helsevesenet. Studien ble ledet av Inger-Lise Lien, og legger frem noen overraskende funn. Det viser seg nemlig at helsearbeiderne selv mener afrikanske innvandrerkvinner diskrimineres, men kvinnene på sin side opplever å få et likeverdig behandlingstilbud som resten av befolkningen.

I studien ble 55 kvinner som hadde vokst opp i Eritrea, Gambia eller Somalia intervjuet. Rundt hundre helsearbeidere ble også intervjuet, og utvalget av intervjuobjekter varierte fra psykologer, psykiatere og nevrologer til fastleger, gynekologer, jordmødre, sykepleiere, sexologer og administrativt helsepersonell. Studien har blant annet blitt omtalt på NKVTS sin egen nettside, og på forskning.no

Derfor er de uenige i om afrikanske innvandrerkvinner diskrimineres

Hvordan er det egentlig mulig at helsepersonell og pasienter kan ha to helt ulike oppfatninger av hvor godt et helsetilbud er, og hvorvidt en gruppe diskrimineres i det norske helsevesenet? Den overnevnte studien fant som sagt ut at helsearbeidere ikke mente afrikanske innvandrerkvinner får lik tilgang til helsetjenester som andre pasienter i Norge, mens den også viste at kvinnene selv opplevde stor tiltro til det norske helsesystemet.

– På et overordnet nivå er de veldig fornøyde med det norske helsevesenet. Bare noen ytterst få hadde opplevd eller kjente noen som hadde opplevd diskriminering i helsevesenet, sier Lien til forskning.no.

En kvinne fra Eritrea som var med i studien, har også fortalt at hun ikke opplevde at helsepersonell i Norge setter de norske først.

– Nei, nei, nei. Det er likhet. Vi får samme behandling og prioritet som de norske. Jeg er fornøyd, skal hun ha sagt.

På den andre siden skal en fastlege som var med i studien ha uttalt at afrikanske innvandrerkvinner kun får tre fjerdedeler av tilbudet som andre innbyggere. 

– Nei, de får bare trekvart tilbud. Innvandrerkvinnene må vente lenger fordi de er vanskeligere å behandle. De bytter fastlege ofte, og jeg tror det er fordi de ikke får den behandlingen de ønsker. Noen kommer ikke til avtalt time eller betaler ikke, og det betyr at de ikke er ønsket som pasienter.

En av grunnene til at helsepersonellet og pasientene hadde så ulike oppfatninger, kan ifølge studien henge sammen med erfaringer fra helsevesenet, som er basert på vidt forskjellige kulturelle rammer og forventninger. Det norske helsevesenet vil stort sett komme godt ut sammenlignet med helsevesenet i lavinntektsland eller land i konflikt.  

– Når man tenker litt over det, er det ikke overraskende i det hele tatt. Det har med referansebakgrunn å gjøre. Hvis man sammenligner helsevesenet i Norge med helsevesenet i landene kvinnene kommer fra, er det ikke rart at det norske blir beskrevet som tipp-topp, sier Lien til forskning.no

Helsevesenet fikk også noe kritikk

Til tross for at de fleste afrikanske innvandrerkvinnene i stor grad var fornøyde med helsevesenet i Norge, og ytterst få hadde opplevd rasisme i møte med helsevesenet, hadde de også noe kritikk å gi. Kritikken fra kvinnene var samtlige av helsearbeiderne enige i, og den gikk blant annet ut på at konsultasjoner gir for lite tid til å identifisere symptomer, samt at det kan være utfordrende å finne frem i systemer og få henvisninger til spesialister på kort tid.

Kvinnene i studien ga også uttrykk for at de savnet bedre hjelp når det kom til plager etter kjønnslemlestelse. Alle kvinnene i studien har selv vært utsatt for kjønnslemlestelse, og flere opplever plager knyttet til dette. Noen av de typiske plagene kvinnene rapporterte om var smerter og ubehag når de tisser, hyppige urinveisinfeksjoner, smerter i underlivet, nedsatt sexlyst og/eller evne til å ha samleie, samt psykiske plager.

En av de gambiske kvinnene i studien fortalte eksempelvis at hun ofte får urinveisinfeksjon dersom hun sitter på bussholdeplasser og det er kaldt.  

 – Det er fordi kjønnsleppene mine ble fjernet under omskjæring og ikke beskytter mot kulden. Jeg får antibiotika. Jeg har smerter når jeg tisser, og det er vanskelig å ha sex, og jeg føler meg dårlig hele tiden. Da blir du deprimert, sa hun.

Kjønnslemlestelse oppleves fremdeles som et tabubelagt tema

Kvinnene som deltok i studien, hadde et felles syn på at kjønnslemlestelse var et vanskelig tema å snakke med fastlegen eller andre helsearbeidere om. Samtlige av kvinnene mente også at legene var lite interesserte i å følge opp temaet, og de aller fleste opplevde at de fikk for dårlig hjelp.

Dette er noe kvinnene i stor grad mente kom av manglende kompetanse, fremfor bevisst vondvilje. Likevel ble blant annet fastleger kritisert, og en somalisk kvinne uttalte følgende:

– Jeg kan ikke forstå at når jeg går til fastlegen og forteller at jeg har vondt, så forklarer han bare at jeg ikke er syk. Da tenker jeg at jeg blir nødt til å leve med smerte resten av livet. Jeg må bare bli vant til smerte. Men jeg tenker også at denne smerten ikke er normal, at fastlegen er dum, at det er mye legene ikke vet.

Lien tror at denne kritikken kan forklares med kulturforskjeller og forventninger til legetimen. Til forskning.no sier hun at leger i Norge er vant til at pasientene spesifiserer plagene sine.

– En del av de afrikanske kvinnene har lav utdanning, begrenset anatomisk kunnskap og overdreven tro på at legene kan se rett igjennom dem og med én gang finne ut hva som er galt. I tillegg kan underliv være et vanskelig tema å ta opp for både pasient og lege, sier hun.

Studien er et resultat av det pågående prosjektet, «Kjønnslemlestelse: Fysisk og psykisk helsehjelp for jenter og kvinner utsatt for kjønnslemlestelse». Prosjektet skal undersøke kjønnslemlestede jenter og kvinners behov for fysisk og psykisk helsehjelp, og du kan lese mer om det her.