9 brannfakler om å ha en livmor (og gro babyer i den)

Denne teksten ble først publisert på nettsiden til Ida Jackson. Teksten tillhører Jackson, og blir publisert på hysteri.no med tillatelse fra Jackson selv.

Illustrasjon: Karen-Johanne Lien Arnesen

Jeg har skrevet en bok som heter Fødselsdag.
Det er en bok om å ha en kropp med en livmor.

Jeg vet vi kaller det “kvinnespørsmål”, men dønn ærlig:

“Kvinne” er en eufemisme for ulempen ved å være stedet der det nye livet gror.

Den ulempen kalles ofte mor.

Når jeg skal skrive om denne ulempen, så kommer det tusen millioner brannfakler.
Det er som om tastaturet mitt har tatt fyr.
Her er ni av dem til deg, i litt tilfeldig rekkefølge.

Bruk dem til å varme deg på.
Eller til å brenne noe ned.

1.Normaliser abort og spontanabort

Hvorfor lærer vi ikke alle at spontanaborter skjer hele tiden? Hvorfor er provoserte aborter tabu? Hvorfor er det den kvalme kroppens jobb å skjule kvalmen? Hvorfor er det eneste rådet Helsenorge har å by på når du spontanaborterer at de fleste er klare for jobb med en gang? Hvorfor er det usynlige arbeidet med reproduksjonen alltid den kvalme kroppens ansvar? Hvorfor lærer ikke alle at avbrutte svangerskap er vanlige? Hvorfor finnes det ikke fridager, ritualer, kort, presanger, etablerte, sosiale samtaleformer rundt dette? Jeg skjønner at vi har brukt mye feministisk energi på å fortelle unge jenter at rumpa deres ikke er for stor, men vi har ingen livmorfrigjøring før alle har like mye kjennskap til avbrutte svangerskap som de har om prevensjon.

2.Nei til abelist/funkistisk/kapabelistisk feminisme

Hva faen er greia med at du må være en sterk gravid? Hva faen er greia med at du må være selvstendig og stå i jobb lenge og være aktiv og være slank og komme raskt tilbake? Feminister, hvorfor svelget vi denne nyliberalistiske abelist-gørra? Det er ingen som bestemmer hvem som skal få svangerskapsforgiftning eller hvem som mister litervis med blod i fødsel. Men for å være en vellykket, moderne feminist, må du være en vellykket arbeidstaker. Derfor går tusenvis av fødekropper rundt og skammer seg over sin kroppslige utilstrekkelighet. Den kroppsskammen er femti tusen ganger sterkere enn skammen over å være en stygg tenåring, fordi den handler om å være svak og trenge hjelp.

3.Til helvete med likestilling. Gi meg frigjøring isteden.

Hvordan i all verden ble vi lurt med på illusjonen om at forskjellen på kjønnsorgan ikke spiller noen rolle? “Dette er Line, hun har donert egg til søsteren sin. Hun gikk på en skikkelig heftig hormonkur, og har hatt senvirknigner etterpå, men hun synes det var verdt det.” “Dette er Roar, han donerer sperm. Det betyr at han runker i en kopp. Det er null stress for Roar, han har vært Das Runkemeister siden han var 12 år.” Når vi snakker om likedeling av permisjon, så snakker vi som om begge kropper var likt berørt av det å reprodusere seg, ikke som om den ene parten tisser i buksa to år etter at ungen ble tatt med vakuum, mens den andre parten synes det er viktig å “slippe til”. Det blir aldri likestilling mellom den fødende og den ikke-fødende kroppen, på samme måte som det aldri blir likestilling mellom meg som kan gå en mil og min rullestolbrukende mann. Jeg vil ha radikal omfordeling. Det er det som er frigjøring. Å late som at man kan gi like rettigheter uten å ta hensyn til de biologiske urettferdighetene, er å be den kroppen med mest ulempe påta seg en ekstra arbeidsbyrde i likestillingens navn, mens den kroppen med flest privilegier kan fortsette livet som før.

– Det er ikke noe galt med deg, du var bare ikke den man tenkte på da “jobb” ble funnet opp.

Portrettbilde av Ida Jackson tatt av Hedvig Kolboholen

4.Foreldreskap er ikke en konkurranse

Kjære, husk at ditt indre mammapoliti er patriarkatet som snakker. Det blir særlig tydelig når vi importerer amerikansk foreldrekultur. Da jeg bodde i USA, måtte jeg søke amerikansk barnehageplass. Da fylte jeg ut en universitetssøknad for en fireåring, og måtte dokumentere hvor mange typer mat han likte, hvor lenge han hadde sovet gjennom natten, om han hadde fast leggetid, hvor lenge jeg hadde ammet ham og en serie med andre foreldremilepæler. Da jeg fikk plassen, ble jeg fortalt at jeg hadde kommet foran to hundre som stod i kø. Men det var greit, fordi jeg var “en mye bedre mor enn de andre.” Det var en satans vekker, fordi HØR HER, dette er ikke en humble-brag: Vi leser importert innhold om å oppdra barn fra et samfunn der å få barnehageplass er en HARD KONKURRANSE! Mens du har en velferdsstat som gjør at du slipper å bruke all den mentale kapasiteten din på å være verdensmester i mamma.

5.Verden er designet for hvite, arbeidsføre og barnløse menn

Det er ikke noe galt med deg, du var bare ikke den man tenkte på da “jobb” ble funnet opp.

6. Omsorg er viktigere enn alt annet.

Kan du lese denne teksten? Gratulerer, du har blitt en fungerende voksen! Den eneste grunnen til at du kunne bli en sånn flott voksen, er at noen gjorde ubetalt og betalt omsorgsarbeid for deg fram til du kunne klare deg sjøl. Det er den viktigste jobben i verden. Uten omsorg finnes vi ikke som art. Det betyr ikke at omsorg er gøy eller lett eller givende eller at du må like det, men å late som at å flytte penger, lage Facebook-annonser eller være stortingspolitiker er viktigere enn å tørke rumper er føkkings jug. Og slutt å snakke om dem som er hjemme med barn som et likestillingsproblem: Det er faen meg ikke rart at den som har trøkka ut tre unger og drevet masse ubetalt omsorg for dem OG har en jobb med å drive betalt omsorg i barnehage, skole eller eldreomsorg vil være lenger hjemme enn oss bortskjemte tullebukker som lager Instagram-strategier og har satt bort omsorgsarbeidet mens vi drikker kaffe i rumpetørke-frie omgivelser. Jeg sier ikke at du må slutte å ha en kul jobb. Jeg sier ikke at du er en dårlig mor som vil ha en kul jobb. Vi må bare være klar over at noen av oss er livets vann og noen av oss er livets konditor.

7. DU ER BRA NOK DU ER BRA NOK DU ER BRA NOK DU ER BRA NOK!

Jeg bare tenkte jeg skulle si det en ekstra gang. Og en viktig beskjed:
Hver gang du føler deg som en dritt, er du i kontakt med en undertrykkende struktur, ikke med din egen iboende dritt-het. Dette gjelder ikke bare svangerskap, det gjelder all dritthet. Værsågod.

8. La oss snakke mindre politisk korrekt om pupp.

Du skylder ingen en forklaring på hvor lenge eller hvor kort du har matet noen med puppen din. Amming er ikke ekkelt. Amming er ikke enkelt. Amming er knallhardt og amming gjør vondt og amming er erotisk og amming er digg og amming er en superkraft og amming er misforstått og FY FADER som jeg vil banke opp alle som later som at min amming av en treåring var mer imponerende enn alle som ammet tre dager med intens brystbetennelse uten hjelp og måtte gi seg. Jeg vil at vi skal ha minst like mange ammehistorier som vi skal ha aborthistorier. Fun Fact: Jeg prøvde å bli ammehjelper, men gav meg, fordi jeg måtte forplikte meg til å følge folkehelsas råd når jeg skulle hjelpe folk. Men jeg ville gi radikale og drøye og provoserende råd som staten ikke kunne gi. Fordi det er jo de rådene du trenger som ensom enkeltperson med vondt i puppen, ikke rådene som sømmer seg for en hel nasjon. Så her er noen av mine minst PK-råd: Den beste måten å få ut en smørklump fra puppen din på, er å få en voksen til å suge den ut for deg. Den beste måten å få melkeproduksjonen din i gang, er å få låne en skikkelig sugesterk baby i barselgruppa, og la den gjeste-die på puppen din. Og går pumpinga tregt, så kan du faktisk onanere og få samme effekt som en oxcytocin-spray (det er samme hormon i orgasme som i sprayen.)

PS: Hvis du synes morsmelk er motbydelig, så er det internalisert patriarkalsk guff. Jeg ble lært at en bra dame alltid suger kuk og svelger sperm uten å åkke seg. Det synes jeg er interessant å tenke på når noen forteller meg at de heller ville dødd enn å be partner fikse brystbetennelsen deres med kjeften.

9. Hvis du sier…

At dagens gravide klager for mye.

At alt var verre før, og folk burde være takknemlig.

At du ikke orker å høre mer sutring fra småbarnsforeldre, folk uten barn har det også vanskelig.

At du ikke orker enda mer av disse mammagreiene og at du er så drittlei.

Så husk følgende:

Det er en traumerespons å bli sint for at folk som ikke har hatt det like jævlig som deg, fremdeles vil slåss for en ENDA bedre verden.

ALLE kan være takknemlig for at vi ikke lever da menn var menn og polio var polio, samtidig som vi kan drømme større og villere.

Når vi krangler om hvem som hadde det verst, så vinner alltid de som har hatt det så bra at de ikke trenger å bry seg om krangelen.

Tok du fyr?

Vil du ha mer brennstoff?

Jeg har laget en presang til deg.
Det er et utdrag av min siste bok, Fødselsdag, som du kan laste ned.
Les for å føle deg mindre alene.
Les for å åpne deg for en annen verden.
Les for å komme hjem.

Klikk her for å laste ned et helt kapittel fra Fødselsdag.

Finn Ida på idajackson.no og på Instagram.