Bekrefter at manglende oppfølging etter senabort er vanlig

Saken har blitt oppdatert 15. oktober.

Flere organisasjoner forteller at mange opplever manglende oppfølging etter en senabort.

Hysteri.no har tatt kontakt med organisasjoner, Helse- og omsorgsdepartementet og flere av landets sykehus, for å finne ut av hva de mener om tilrettelegging for pasienter som gjennomgår senabort.

Barselopprøret mener manglende oppfølging etter senabort dessverre er vanlig 

Barselopprøret kjenner til Lina Kristines historie, og forteller at hennes opplevelse av manglende oppfølging i barseltiden etter senabort dessverre ikke er uvanlig.

– Barselomsorgen i Norge er i utgangspunktet for dårlig, og den hjelpen du får er i stor grad avhengig av at du har en baby. Hvis noen står igjen uten et barn, uansett om det kommer av at man har tatt senabort eller opplevd dødfødsel, så er du en barselkvinne. Likevel får du ikke oppføling, støtte eller informasjon på lik linje med de som har en baby, sier Aïda Leistad Thomassen fra Barselopprøret.

Hun mener at det meste i barseltiden er knyttet til at man har en baby, og at dersom man mister så konfronteres man ofte med tapet i barseltida.

– Flere opplever nok manglende oppfølgning og søker derfor etter informasjon selv. Det man kommer over da henger gjerne sammen med babyen, og det kan oppleves vanskelig, sårt og konfronterende for mange. Helsestasjoner er også i størst grad til for barnet, men mor kan og få støtte og hjelp når man er inne til sjekker. Hvis du ikke har et barn som trenger oppfølging, så faller du utenfor, og får ikke anledning til å stille spørsmål eller få støtte. Og de som kanskje får et tilbud om å komme inn til en prat på helsestasjoner må igjen inn et sted hvor det er svært mange spedbarn og barn til stede. Det kan være tøft, sier hun.

– Opplevelser som det Lina Kristine forteller om, viser hvordan kvinnene blir glemt. En stor svakhet ved dagens system er at det vi kanskje tenker på som barselomsorg, egentlig er oppfølging av babyen på helsestasjonen, ikke oppfølging av mor. Denne svakheten blir ekstra tydelig i tilfeller hvor barnet ikke lever. Disse kvinnene blir altså ikke sett fordi barnet ikke lever. Det burde finnes et apparat som tar imot disse kvinnene og gir dem støtte og informasjon på deres premisser. Man har jo blitt mor selv om barnet ikke lever. Hvis morskapet bare har en verdi hvis barnet lever, er det ikke morskapet vi verdsetter, mener Aïda.

Flere kan oppleve det som lite verdig hvis de ikke blir tatt godt vare på under avslutningen av et svangerskap

Også Landsforeningen uventet barnedød (LUB) har hørt om historien til Lina Kristine. Fagsjef i foreningen, Trine G. Kalstad forteller at de nå jobber med et forskningsprosjekt for å få mer kunnskap om barnedød.

– Vi erfarer at mange som må gjennom prosessen opplever den som sår og vanskelig. Vi håper dette forskningsprosjektet kan gi oss mer innsikt i barnedød i svangerskap, slik at kvinner og foreldres behov blir bedre imøtekommet og forstått, sier hun.

Ifølge Trine er det ikke uvanlig at de som tar senabort faller mellom to stoler.

– Det er en medisinsk grense for abort som ligger på uke 22. Mister du etter uke 22, eksisterer det gode retningslinjer for hvilken oppfølging sykehuset skal gi. De som mister før, får ofte ikke samme oppfølgning.

For henne er det viktig at foreldre selv får sette premisser for hvilken type oppfølging de trenger. Det vil alltid være svært individuelt hva man har behov for, og det mener Trine helsepersonell må i større grad tilrettelegge for.

– Når man mistet et barn kjenner mange på tapte drømmer, forventninger og de sørger over alt som ikke ble. Og den opplevelsen har ingen aldersgrense. Om du mister i uke 17 eller i uke 25 kan tilknytningen til barnet være like sterk. Vi snakker jo så ofte om «barnet i magen», vi knytter bånd og får ofte en opplevelse av foreldreskap tidlig. Mange opplever det da som vanskelig og lite verdig hvis de ikke blir tatt godt nok hånd om under avslutningen, sier Trine.  

Varierende hvor godt tilrettelagt sykehus er for senabort

Når det kommer til hvor belastende senabort kan oppleves, forteller direktør i Amathea, Andrea Skaarer Kreutz, at det varierer hvor godt tilrettelagt sykehusene er.

– Det er ulikt hvor pasientene forteller at de kommer, alt etter hvor de bor. På større sykehus utføres senabort som regel på gynekologisk avdeling og ikke nødvendigvis sammen med andre fødende. På mindre sykehus kan disse avdelingene være sammenslått, og da kommer kvinner samme sted som de andre fødende. Ved igangsettelse av dødfødsel, er de stort sett innom fødegynmottaket, der også friske gravide er. Det er kan også være ukjent for de som jobber på sykehusene om hva som er årsaken til aborten, forteller Andrea.

Ifølge henne er mange brukere er enige i at det er manglende oppfølging fra sykehuset i etterkant av en senabort, med lite tid til den samtalen de trenger.

– Oppfølgingen blir ofte bedre i ettertid, om det defineres som dødfødsel. Dette er fra uke 22 og senere, og henger sammen med at jordmødrene som har fødselen etterstreber post partum-samtale, sier hun.

Amathea tror årsakene til at flere opplever manglende oppfølging kan nok være mange og varierende.

– Vi hører ofte i møter med helsepersonell at de har liten tid, opplever at det kan være en utfordrende samtale både med tanke på tidspunktet og situasjonen. Flere melder også om manglende kunnskap og erfaring med oppfølgingssamtaler, og hvordan de skal håndtere det på en god måte. For en del av kvinnene erfarer vi at det er et ønske og behov for oppfølging utover den tiden/situasjonen de er på sykehuset og i andre omgivelser enn i sykehuslokalene. Det er stor variasjon på behovene når det kommer til type oppfølging og varigheten av denne. Om de har behov for å komme alene eller sammen med noen, sier Andrea.

Helse- og omsorgsdepartementet har forståelse for at sykdom hos fostre kan være svært belastende

Helse- og omsorgsdepartementet skriver i en e-post til hysteri.no at de har stor forståelse at det er en betydelig belastning for et par å få vite at fosteret er alvorlig sykt, uavhengig av hvor langt svangerskapet kommet.

«I år har helseregionene fått i oppdrag å i) sørge for at kvinner som skal gjennomføre et planlagt svangerskapsavbrudd, får tilbud om å gjennomføre dette på sykehuset dersom kvinnen selv ønsker det, og ii) sørge for at alle kvinner som blir behandlet på sykehus ved spontanabort, får tilbud om oppfølging fra helsepersonell.», står det i e-posten fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Videre forteller departementet at kvinner som mister et barn under svangerskapet, ofte vil oppleve en stor sorgreaksjon, og at de selvsagt skal få oppfølging.

«Det vil variere hvilken type oppfølging som trengs og hvor lenge. Mange vil kunne få god oppfølging hos fastlegen, mens andre bør få oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Noen vil også trenge psykososial oppfølging. Det er viktig at det legges til rette for oppfølging basert på individuelle behov. Det er helsepersonell som i dialog med kvinnen, må avklare hva som i det enkelte tilfellet er den mest hensiktsmessige oppfølgingen.», står det i e-posten.

Helsedirektoratet har laget et informasjonsskriv om abort etter utgangen av 12. svangerskapsuke.

Kvinneklinikken på Oslo Universitetssykehus har tilrettelagt for senabort

Ifølge Kirsten Hald, Overlege ved Kvinneklinikken på Oslo Universitetssykehus utføres ikke senaborter på fødeavdelinger hos dem. De behandles på gynekologisk avdeling, men i visse tilfeller vil pasienten ha behov for ryggbedøvelse i form av epidural.

«Da må siste del av aborten foregå på en fødestue på fødeavdelingen der det er utstyr og overvåkning til dette.», skriver hun i en e-post til hysteri.no.

Videre i e-posten står det at kvinnen og en eventuell ledsager får en skjermet fødestue og er kun der inne sammen med jordmor og eventuelt lege til aborten er over. Da flyttes hun tilbake til gynekologisk avdeling. Denne fødestuen er nøytral uten bilder eller annet pynt på veggene.

På spørsmål om hvordan de har tilrettelagt områdene senabort utføres, skriver hun at Kvinneklinikken har innført enerom, og at når pasienten er oppegående, vil vedkommende befinne seg på en gynekologisk avdeling der det kun er pasienter med sykdommer, ikke fødsler.

«Oppfølgningen er individuelt tilpasset, avhengig av årsaken til senaborten, og pasientens ønske. Vi snakker med henne på forhånd og underveis for å avklare dette. Vi har forskjellige prosedyrer og rutiner avhengig av hvilken situasjon som foreligger. Det er for eksempel tilbud om samtale med sosionom til alle, og det tilbys begravelse i minnelund. Hvis det er sykdom hos fosteret eller i graviditeten som fører til senaborten, er det alltid avtalt oppfølgning hos lege når alle prøvesvar er kommet.», står det avslutningsvis i e-posten.

Akershus universitetssykehus gjør det beste utifra resursene de har

Monica Strømme Hermanrud, overlege og faggruppeleder for generell gynekologi på Akershus universitetssykehus (Ahus) forteller at de utfører rundt 40 senabprter per år, og at pasientene enten innlegges på gynekologisk sengepost eller på fødeavdelingen. I en e-post til hysteri.no skriver hun at de med gestasjonsalder etter ca. uke 17 som regel blir innlagt på føden.

 – Våre sykepleiere, jordmødre og leger er trent til å handtere slike problemstillinger. Det holdes jevnlig internundervisning om temaet. For de som gjennomgår en provosert abort, er journalnotater knyttet til aborten i tillegg skjermet. Kvinnene som skal gjennomgå en abort på Ahus blir velinformert av det helsepersonell hun eller paret møter på poliklinikken eller på avdelingen. Noen av disse kvinnene er i abortnemnd og blir informert om prosessen ved det møtet. 

I samtale med pasienten forsøker de på Ahus å kartlegge hva vedkommende har behov for.

–­ Skulle hun oppleve det som en ekstra belastning å være innlagt på fødeavdelingen, forsøker vi å tilrettelegge slik at hun i stedet er innlagt på gynekologisk sengepost. Vi ser likevel at de som har kommet langt i graviditeten vil ha et større behov for blant annet smertestillende, og det er da mer gunstig at de blir innlagt på fødeavdelingen, forklarer Hermanrud, som legger til at de da forsøker å forberede pasienten på at hun da ligger på en fødeavdeling hvor det vil være fødsler samtidig.

Når en pasient som skal gjennom en senabort havner på fødeavdelingen, forteller hun at det henger bilder og plakater tilpasset gravide som målgruppe på veggene.  

– Om det hadde vært mer optimalt med en egen avdeling for senaborter er godt mulig, men vi forsøker å gjøre det beste utifra de resursene vi har, skriver hun i e-posten.

Pasienter som gjennomgår senabort på Ahus skal bli tilbudt samtale med sosionom både før og etter aborten, står det også skrevet i e-posten.  

– Kvinneklinikken på Ahus har et godt samarbeid med sosionomtjenesten for å ivareta disse kvinnene. Ved utskrivelse blir også kvinnen informert om rekontakt med avdelingen ved tegn på komplikasjoner. 

Nordlandssykehuset fjerner bilder av lykkelige familier for å tilrettelegge for senabort

Nina Jamissen, avdelingsleder ved Nordlandssykehusets kvinneklinikk, forteller at de utfører senaborter på fødeavdelinger ved sykehuset. I en e-post til hysteri.no står det at «ved bruk av fødestuer fjernes asfyxibord og bilder av situasjoner som viser lykkelige familier etc.».

– Pasientene får informasjon tilpasset sin situasjon, det kan være nemdaborter, termineringer ved tilstander hos foster som ikke er forenlig med liv, eller dødfødsler. Det blir gitt tilbud om ettersamtaler/kontroller. Informeres også om tilbud fra Amatea, skriver Jamissen i e-posten.

Hysteri.no har sendt spørsmål til flere av landets sykehus, men har ikke mottatt svar fra alle. Dersom svar motas, vil saken oppdateres.