Barselopprøret forteller: – Det henger igjen en oppfatning av at kvinner er hysteriske

Trenger barselomsorgen et opprør? Ja, mener Cecilia Ingulstad og Aïda Leistad Thomassen, kvinnene bak Barselopprøret.

Under pandemien har føde- og barselomsorgen fremstått som svært mangelfull og problematisk for mange, men Cecilia Ingulstad og Aïda Leistad Thomassen, kvinnene bak organisasjonen Barselopprøret, tror ikke tilstanden vil bedres når samfunnet trer ut av pandemien.

– Mange har nok hatt et inntrykk av at pandemien medførte ekstraordinære omstendigheter for fødende og deres partner. Likevel er ikke essensen av problemet i barselomsorgen noe nytt. Situasjonen har vært dårlig i årevis, sier Ingulstad.

Ifølge henne mottar Barselopprøret utallige historier fra kvinner over hele landet, som forteller om vonde situasjoner etter fødsel, og de fleste skildrer situasjoner som oppstod lenge før samfunnet gikk i kriseberedskap. 

– Pandemien har gjort akutt det som har vært en krise i mange år. Mye er dårlig når det kommer til svangerskap- og fødselsomsorgen, men barsel glemmes nok i størst grad, sier Ingulstad.

Kvinner må krangle seg til smertestillende etter keisersnitt

Selv om mange kvinner kan oppleve god behandling på sykehuset etter fødsel, og gå inn i en fin barseltid, mener både Ingulstad og Leistad Thomassen at det er selve systemet rundt barselomsorgen som ikke fungerer.

– Barselomsorgen kan helt klart fungere fint for individer, men da skyldes det ofte at hverdagshelter som jordmødre, sykepleiere eller leger har lagt inn ekstra arbeid. Ellers kan man ha flaks når det kommer til tidspunktet for fødsel. Noen ganger er det mindre trykk, og da har kanskje de som er på jobb overskudd og bedre tid. Det er selve systemet rundt barselomsorgen vi kritiserer, ikke enkeltpersonene som jobber med å følge opp kvinner etter fødsel, sier Ingulstad.

– Det må være lov å snakke åpent om manglene som eksisterer innad i barselomsorgen i dag, uten å bli møtt med kritiske reaksjoner fra andre som har vært heldige å få en fin barseltid. Selv om noen får en positiv opplevelse etter fødsel, blir sett, hørt og ivaretatt, betyr ikke det at standarden er slik for alle, sier Leistad Thomassen.

Kvinnene forteller videre om at mange nybakte mødre erfarer at de må krangle seg til smertelindrende medikamenter etter fødsler, og at mange som har gått gjennom keisersnitt så vidt får tilbud om Paracet. I en kronikk publisert på TV2.no, skrevet av Mathilde Pilskog, deles lignende erfaringer. Kronikken har hun kalt «Hvorfor får man mer hjelp etter en kneoperasjon enn ved keisersnitt?», og da TV2 delte den gjennom sin Facebook-side i mai, fikk den raskt flere hundre kommentarer fra andre mødre med samme opplevelser.

I Veileder i fødselshjelp (2020) står det under «smertelindring» at paracetamol og NSAIDs anbefales mot postoperative smerter. I Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (2014), står det derimot ingen ting om smertelindring etter keisersnitt, selv om det nevnes at postoperative komplikasjoner ved keisersnitt har en forekomst som er ti ganger høyere enn ved vaginal fødsel. Smertelindring etter vaginal fødsel er nevnt, og også her anbefales bruk av paracetamol og NSAIDs

Illustrasjon: Ane Løvereide

Fra to uker på sykehuset etter fødsel, til fire timer

Ingulstad og Leistad Thomassen er også bekymret for at de som har født stadig sendes hjem tidligere fra sykehuset. Selv om de ikke mener barselomsorgen var perfekt i «gamle dager», tror de likevel den på mange måter fungerte bedre enn den gjør i dag.

– Hvis vi eksempelvis ser tilbake til 50-tallet, var det ikke uvanlig at man lå opptil 14 dager på sykehuset etter en fødsel. Det betyr ikke nødvendigvis at det var riktig, eller at man ikke kunne ha sendt hjem mødre tidligere, men man ble i det minste ikke kastet på dør noen timer etter å ha født, forteller Ingulstad.

Leistad Thomassen er enig, og mener barselomsorgen var bedre på å ta høyde for at mor og barn hadde behov for ro og omsorg tidligere.

– Det var lagt opp til en helt annen type avlastning da, enn det vi ser i dag. Det skapte grunnlag for en bedre barselomsorg på mange måter, sier hun.

Artikkelen, Barselomsorgen i et tverrkulturelt og historisk perspektiv, publisert i Tidsskriftet den norske legeforening, underbygger påstandene til Ingulstad og Leistad Thomassen. Ser vi på 2020-tallene fra Medisinsk fødselsregister er det også tydelig at to ukers opphold på sykehuset etter fødsel er langt fra normalen nå til dags. Den gjennomsnittlige liggetiden i 2020 lå nemlig på 2,5 døgn. Den nasjonale faglige retningslinjen for barselomsorgen bekrefter at sykehusopphold etter fødsler blir gradvis kortere. I dokumentet står det at ordningen kalt «ambulant fødsel», en praksis som tilrettelegger for tidlig hjemreise etter fødsel, mest sannsynlig vil bli vanligere og vanligere for kvinner som føder friske barn til termin. Det står også at i slike tilfeller kan hjemreise da planlegges i løpet av så lite som fire timer etter fødselen.

– Sånn som ordningen rundt barsel er nå, føler mange kvinner på et press om å reise hjem tidlig. Mange drar nok tidligere enn de strengt tatt burde, sier Leistad Thomassen.

“I slike tilfeller kan hjemreise da planlegges i løpet av så lite som fire timer etter fødselen.”

Illustrasjon: Ane Løvereide

Ansvarsfraskrivelse og fingre som peker på hverandre

Etter å ha opprettet Barselopprøret har både Ingulstad og Leistad Thomassen forsøkt å nøste opp i hvem som har ansvaret for hvordan barselomsorgen fungerer i dag. Det mener de begge har vært en umulig oppgave.

– Barselomsorgen er delt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Så ligger også noe av ansvaret på fødeavdelingene og de ulike sykehusene rundt om i landet. Dette skaper en situasjon hvor ingen egentlig har hovedansvaret, og alle kan skylde på hverandre, sier Ingulstad.

Nå ser begge kvinnene til helseministeren.

– Det er helseministeren som har overordnet ansvar for hvordan helseomsorgen fungerer i Norge, og barselomsorgen er en del av helseomsorgen, sier Leistad Thomassen.

– Nå har vi hatt en borgerlig regjering i åtte år. Vi har hatt en statsminister fra Høyre som mener at kvinner må føde flere barn, og vi har hatt en helseminister fra Høyre som ikke har gjort nok for å skape en bedre barselomsorg. Det er for dårlig, og det henger ikke sammen, mener Ingulstad.

Det de synes er vanskeligst å svelge er at selv om mødre klager på hvordan systemet er lagt opp, selv om de klager på manglende barselomsorg, så er det vanskelig å komme noen vei.

– Kvinnene sier ifra, de varsler og sender inn klager. Ingen kan påstå at dette er problemer vi ikke har snakket ut om, men hele systemet er bygget på en måte som gjør det umulig å nå gjennom. Vi har begge forsøkt å gå tjenesteveien med våre egne klager, men det er som å stange hodet i veggen. Derfor må vi kanskje sikte på toppen for å bli hørt, sier Leistad Thomassen.

– Nå har vi hatt en borgerlig regjering i åtte år. Vi har hatt en statsminister fra Høyre som mener at kvinner må føde flere barn, og vi har hatt en helseminister fra Høyre som ikke har gjort nok for å skape en bedre barselomsorg. Det er for dårlig, og det henger ikke sammen, mener Ingulstad

Foto og illustrasjon: Ane Løvereide

Helse- og omsorgsdepartementet er ikke enige i Barselopprørets kritikk

Anne Grethe Erlandsen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet mener vi har en god og trygg fødsels- og barselomsorg i Norge, som vi må ta vare på og forbedre.

– Vi lytter til innspillene vi får, og det er viktig for oss å høre hva kvinner selv opplever og mener, og hva fagpersoner og organisasjoner mener, sier hun.

Ellers er Erlandsen uenig i Barselopprørets påstand om at barselomsorgen er med på å skape sosiale forskjeller og at barselomsorgen bygges ned.

–Vi har prioritert å styrke å styrke jordmorkapasiteten i svangerskapsomsorg og fødsel, og å etablere gode følgetjenester. Regjeringen har siden 2014 bygget opp lavterkseltilbudet til barn og familier, og vi har satset betydelig på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I 2021 er det bevilget over 1,3 milliarder kroner til denne tjenesten. Satsningen har resultert i en kraftig økning i antall årsverk for jordmødre, forteller hun videre.

Ifølge Erlandsen har Helse- og omsorgsdepartementet også fulgt opp Helsedirektoratets rapport om endringer i fødselsomsorgen. 

– Rapporten er skrevet på oppdrag fra oss, og er utarbeidet sammen med jordmororganisasjonene. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å følge opp kompetanse- og ressursbehov i sin utvikling av fødeinstitusjonene. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjennomgå og revidere veilederen "Et trygt fødetilbud" og anbefale normtall for bemanning og krav til kompetanse på fødeavdelingene, sier Erlandsen.

Hun viser også til at det i Helsedirektoratets veileder om fødselsomsorgen framgår at praksis med ambulant fødsel trolig blir vanligere. Samtidig understreker Erlandsen at ingen nyfødte barn, mødre og fedre skal tvinges hjem kort tid etter fødsel.

–Utskriving skal avtales med den enkelte. Det er barnets behov og foreldrenes trygghet som skal være avgjørende, sier hun.

Mener mange mødre blir ansett som hysteriske

Ingulstad og Leistad Thomassen sammenligner barselomsorgen med en byråkratisk suppe, og forteller at historiene andre kvinner sender dem tydeliggjør frustrasjonen som eksisterer i samfunnet.

– Flere av de vi har vært i kontakt med tar på seg mye av skylda for hva de opplever. De tenker at de kanskje har forventet for mye, eller krevd for mye. I tillegg til dette er det utrolig vanskelig for mange å snakke om det de har gått gjennom i barseltiden. Ikke bare fordi opplevelsene til tider har vært traumatiske, men også fordi de som våger å stå frem med sine historier ikke blir hørt, sier Leistad Thomassen.

– Når kvinner forteller om utrygghet og mangler, møtes de ofte med tilsvar om at vi i Norge har et trygt og godt fødetilbud. Få dør i barsel, og kvinner har jo «født i grøftekanter» siden tidenes morgen. Det virker som at det er vanskelig for utenforstående å begripe at vi kan ha et greit tilbud når vi sammenligner oss med andre land, men at vi likevel har stort forbedringspotensial, sier Ingulstad.

Både hun og Leistad Thomassen mener det eksisterer en felles tanke om at fødsler skal være smertefulle og i en viss grad traumatiske, men begge tror det er mulig å organisere både føde- og barselomsorgen på en langt bedre måte.

– Det henger igjen en oppfatning av at kvinner er hysteriske. Vi kan være høyt udannede og bli tatt alvorlig hele livet, men i det øyeblikket du blir gravid så blir du også plutselig umyndiggjort. Da får vi ikke lenger lov til å sette premissene for debatten, da får vi høre ting som at smerter etter fødsler er normalt, at vi overdriver, at vi syter, at vi egentlig er heldige. Vi får nesten skylda for at vi ikke forberedte oss godt nok, forteller Ingulstad videre, før hun legger til hvor vanskelig det er for mange å forberede seg på hvordan man blir behandlet etter fødsel.

– Det eksisterer alt for lite forskning på hva som skjer i barseltiden. Vi har for få tall på fødselsskader, fødselsdepresjon, og vi vet for lite om hva kvinnene trenger etter fødsler. Hvordan skal man egentlig kunne forberede seg, når alle disse tingene nedprioriteres eller ties i hjel, spør hun.

Illustrasjon: Ane Løvereide

Tror kostnadene knyttet til å bedre barselomsorgen vil veie opp for dagens utgifter

Det finnes flere tiltak som kan bedre barselomsorgen, mener Ingulstad og Leistad Thomassen. Selv har de utformet ti krav de ønsker å se gjort om til faktisk politikk. Kravene varierer fra å sikre nok penger til barselomsorgen, til å handle om at alle sykehus må sette av egne lokaler til barsel.

– Vi har formulert kravene på en bred måte, slik at de kan sørge for en god barseltid for alle. Hvordan de eventuelt skal innfris må være opp til politikerne å finne ut av. De kan selv vurdere hva som er gjennomførbart, og på hvilken måte de kan gjennomføres, sier Leistad Thomassen.

Hverken hun eller Ingulstad har regnet på hva det vil kunne koste å innføre kravene, men de mener til syvende og sist at en innføring av disse ti kravene vil kunne lønne seg på sikt.

– Selvsagt vil det være snakk om store summer dersom vi virkelig skal utbedre barselomsorgen, men har vi som samfunn egentlig råd til å la være? Det koster også penger å ikke ha på plass en god nok barselomsorg. Vi vet at det kan medføre psykiske og fysiske plager for de som har født, sykemeldinger og problemer for barna. Kostnadsdiskusjonen bør heller se på det store bildet, tenke langsiktig og forebyggende, mener Leistad Thomassen.

– Det er også et sosialt aspekt ved dette. Familier med god inntekt har jo råd til å tilrettelegge for en fin barseltid på egenhånd, selv om de ikke følges opp. De vil eksempelvis kunne oppsøke ammeveiledning privat, men hva med de som stiller svakere økonomisk? Et dårlig barseltilbud fører til en skjevhet i samfunnet, legger Ingulstad til.

Barselopprøret har skrevet ti krav som de mener kan bidra til å sikre en bedre barselomsorg.

Les alle kravene her.

Er håpefulle for fremtidens barselomsorg

At barselomsorgen må endres er ikke Ingulstad eller Leistad Thomassen i tvil om. Selv om det er naturlig at tilbudet har endret seg i takt med samfunnsendringene, tenker de at utviklingen har sporet av et sted på veien.

– Det er herlig at partner nå er mer involvert i selve fødselen og barseltiden etterpå. Det er også flott at mor og barn ikke blir skilt fra hverandre i lengre perioder, men andre ting har slått dårligere ut. Barselomsorgen bygges ned over hele linja. Det må vi snu, sier Leistad Thomassen.

Hun ønsker nå at byrden om å sikre barselomsorgen ikke lenger kun skal ligge på kvinnene som har født, eller ønsker å få barn.

– Pandemien førte til at barselomsorgen kom mer frem på dagsordenen. Nå må vi sørge for at politikerne får med seg at problemene som ble løftet tydelig frem under pandemien, ikke kommer til å forsvinne når vi går over til normalen. Den norske barselomsorgen er ikke bygget for å ta vare på mor og barn på den beste måten for dem. Og det kan ikke være mor sitt ansvar å skaffe seg selv et bedre tilbud, mener sier Leistad Thomassen.

– Vi er håpefulle når det kommer til fremtidens barselomsorg. Det har skjedd store endringer tidligere, så det er absolutt ikke umulig at det skjer store endringer igjen, avslutter Ingulstad.