Veien tilbake til eget underliv

 

Illustrasjon: Kjersti Berge Mesna

 

På verdensbasis har mer enn 200 millioner kvinner og jenter gjennomgått kvinnelig omskjæring. Flere av dem bor her i Norge, og mange vet ikke at det finnes lavterskeltilbud på sykehusene som hjelper dem å ta kontrollen over eget underliv.

 

Det finnes flere grader av kjønnslemlestelse. Fire for å være nøyaktig. Den mest alvorlige og farlige omtales som «grad 3 og 4», og innebærer at både indre og ytre kjønnslepper skjæres bort og sys sammen. Deretter føyes de sammen ved at at jenta må ligge på en benk med bena knyttet sammen i to uker. På den måten dannes et hudsegl som stenger skjedeinngangen. Ofte fjernes også deler av klitoris.

 

Mens jenta ligger med bena sammen, får hun minimalt med drikke slik at hun ikke skal tisse. Det fører til infeksjoner og flere dør av dette inngrepet. Safia Abdi Haase (62) var bare ni år gammel da hun ble utsatt for dette, første gangen. Hun skulle bli ren og pen nedentil. En ekte kvinne, som mammaen hennes og resten av kvinnene i familien sa. På denne måten kunne hennes fremtidige mann se at hun var jomfru og urørt.

 
 

Faren stod utenfor og hamret på døren for å stoppe omskjæringen

Safia kom til Norge som flyktning på 90-tallet. På mange måter kan vi si at hun kom ridende på en hest ikledd full rustning med sverdet hevet over hodet. Safia er en kriger. Og hennes kamp er å stoppe vold mot kvinner. Og i 2014 ble hun den 3. oktober slått til ridder av første klasse av St. Olavs Orden.

 

– Dessverre var ikke min første kjønnslemlestelse vellykket, så jeg måtte gjennom det samme igjen da jeg var ti år. Det var et stort traume, og noe av det groveste du kan gjøre mot en kvinne. Mange tror dette er tilknyttet religion, men det er det ikke. Det handler om kultur og tradisjon. Mens jeg ble omskåret sto faren min, som studerte til å bli koranlærer, på utsiden av døra. Banket på og prøvde å komme inn. Ba dem om å stoppe. Uten hell, sier hun.

 

Safia forteller at det er sosialt akseptert å bli kjønnslemlestet i de forskjellige landene der det gjennomføres. Hun sier at dette gjøres for å beskytte mot seksuelle drifter som kan lede til “umoralsk” seksuell atferd. Det er også flere begrunnelser hvor det hevdes at en kvinne må være kjønnslemlestet fordi klitoris er farlig, og at barnet kan dø under fødselen hvis det berører klitoris. Eller at klitoris kan skade mannens organer ved berøring. Det hevdes også at inngrepet skal “roe ned” jenta slik at hun ikke blir aggressiv, utagerende eller får annen atferd som oppfattes som mannlig eller umoralsk. Men Safia sier det er rensligheten, det estetiske, som var i fokus da hun selv ble omskåret.

 

Safia Abdi Haase kom til Norge som flyktning på 90-tallet. Siden den gang har hun kjempet for kvinners rettigheter og særlig i kampen mot kjønnslemlestelse.

Foto: Emely Hansen

 

Reiser landet rundt for å spre kunnskap om omskjæring

For mange år siden jobbet Safia på et sykehus i Norge. Det kom en fødende kvinne inn, og Safia ble bedt om å oversette. Fødselen ble fort kritisk da jordmora oppdaget at kvinnen var sydd igjen, og åpningen var for liten til at hun kunne gjøre undersøkelser. Etter kort tid ble barnet sittende fast inne i mor. De fikk barnet ut, men det slet med å puste. Barnet overlevde, men fikk hjerneskader.

 

Mangelen på kunnskap på norske sykehus var det som satt i gang reisen til Safia. Siden da har hun reist landet rundt for å fortelle sin vonde, men viktige, historie. Flere av foredragene holdes for helsepersonell.

 

 

Ved et av foredragene satt Astrid Breda i salen og lyttet til Safia. Astrid jobber på fødeavdelingen på Sykehuset Østfold Kalnes, og ble truffet av spørsmålet Safia stilte de som satt i salen. “Hvorfor har ikke Kalnes et lavterskeltilbud for å hjelpe omskjærte kvinner?”.

– Jeg hadde ikke noe svar på hvorfor. Jeg gikk til lederen min og spurte om dette var noe vi kunne sette i gang. Og nå har vi det, sier hun til hysteri.no.

Astrid er én av to gynekologer som er tilknyttet lavterskeltilbudet for omskjærte kvinner på Sykehuset Østfold Kalnes.


Astrid får pasienter i alle aldre som av flere grunner ønsker å rette på sin kjønnslemlestelse. Sykehuset Østfold Kalnes har tatt imot omskjærte kvinner de siste to årene. Det har ikke vært meldt om noen komplikasjoner, og selve prosedyren blir gjort med lokalbedøvelse og tar cirka 30 minutter.

 

Astrid Breda er én av to gynekologer som er tilknyttet lavterskeltilbudet for omskjærte kvinner på Sykehuset Østfold Kalnes.


Foto: Emely Hansen

 

Flere helseplager hos omskjærte kvinner

Før tilbudet kom, var det flere pasienter som ikke var klar over at man kunne rette på kjønnslemlestelse, og flere ble opplyst om dette da de ble undersøkt i forbindelse med graviditet.

– Det har vært dårlige hendelser på sykehusene i Norge på grunn av liten erfaring med omskjærte kvinner. Det måtte en holdningsendring til, og for å få nok informasjon ble en del kvinner med minoritets- og helsebakgrunn, som Safia, inkludert for å lære oss mer om dette.

 

Hos omskjærte kvinner kan det hope seg opp mange helseplager. De er blant annet mer utsatt for urinveisinfeksjon, bakteriell vaginose og smertefullt samleie. I tillegg kan de oppleve komplikasjoner som menstruasjonssmerter, utflod og kløe, seksuelt overførbare sykdommer, infertilitet, vaginal obduksjon og cystedannelse.

 

 

Mange av disse kvinnene har store smerter, men går med det i stillhet fordi de tror det er normalt. Astrid spør alltid pasientene sine om de har plager, en del kvinner svaret «nei».

– Men følger jeg opp og spør om de bruker lang tid på toalettet, om de ikke får tørket seg ordentlig, om det drypper urin, om de må vaske seg ekstra godt på grunn av urinlukt, om det gjør vondt under menstruasjon, om det kommer klumpete mens, så svarer de ja, sier hun og legger til:

– Mange vet faktisk ikke hvordan vanlige kjønnslepper ser ut. Mest sannsynlig er alle kvinner i familien omskåret. De er ikke kjent med noe annet.

 

Under fødsel er man nødt til å klippe opp for å få barnet ut dersom moren er omskåret. For noen er det så å si ingen åpning.

Astrid demonstrerer åpningen ved å sammenligne med tuppen av lillefingeren sin.

– Det eneste som kommer ut er litt urin og litt mensblod. Noen bruker så mye som 20 minutter på å tisse, sier hun.

 
 

Et stort traume

Ifølge Astrid har hennes pasienter blitt kjønnslemlestet fra da de kun var et par måneder gamle og helt opp til ni-ti års alderen. De fleste husker voldshendelsen.

– De husker det som noe forferdelig. De forteller at det ble brukt alt fra barberblader, skalpeller, sløve kjøkkenkniver eller sakser. Dette blir ikke gjort på sykehus med bedøvelse, men i hjemmet av en kvinnelig venn av familien, eller et familiemedlem.

 

– Dette er et traume pasientene har fra lang tid tilbake. Vi må forsikre dem om at vi åpner opp for å lette deres plager som menstruasjon, soppinfeksjoner, lukt og urinering. Ikke kun for seksuell nytelse eller graviditet. Dette gjør vi for å gi kvinnene tilbake sitt eget underliv. At de endelig får eie sitt eget kjønnsorgan.

 

Så kan vi lure på hvordan disse kvinnene har gått i så mange år uten å sette spørsmålstegn på hvorfor deres underliv ser annerledes ut enn det man ser bilder av.

– Hva tenker en 14 år gammel omskåret jente under seksualundervisningen på skolen? De har jo ingenting å relatere seg til. Forskjellene blir da enda større. Dette er grov vold mot barn, og det er det ingen som forteller dem.

 

På flere sykehus i Norge kan omskjærte kvinner få en deinfibulering, som betyr at man kan åpne gjensydde eller gjengrodde kjønnslepper. Dette er et lavterskeltilbud hvor man ikke trenger henvisning fra fastlege. Behandlingen er gjort på en halvtime med lokalbedøvelse. Foto: Emely Hansen

 

Astrid sier at selv om en kvinne er sydd igjen, kan sædceller trenge seg gjennom slik at hun blir gravid. Safia bekrefter dette.

– Dette er ofte stigma for mannen som skal vise at han klarer å penetrere på første forsøk. En penis blir aldri hard nok til å trenge seg gjennom et så lite hull som på grad 3. Det som ofte skjer da er at kvinnen blir åpnet på bryllupsnatten før samleie, sier Safia.

 

– Det å åpne kvinnen igjen endrer ikke bare utseendet på det du har kjent i alle år, men det gir et nytt traume, legger Astrid til.

 

Må nå ut til målgruppen

 

Tidsskriftet til Den Norske Legeforeningen kom nylig ut med en studie angående konsekvenser og behandling hos omskjærte kvinner i Norge.

 

Poliklinikktilbud for kvinner som har gjennomgått omskjæring finnes ved syv norske sykehus. Det første ble allerede etablert i 2004. I studien står det at nær halvparten av kvinnene som har benyttet seg av tilbudene ved sykehusene, var gravide og median alder er 26 år. Fire av fem hadde omskjæring type 3. Nå er det behov for å nå ut til kvinner i hele Norge om at dette tilbudet faktisk finnes, også for de yngre og ikke-gravide.

Tilbudet på Sykehuset Østfold Kalnes er lavterskel, som betyr at man ikke trenger henvisning fra fastlege. Pasienten kan enkelt ringe gynekologisk poliklinikk og få time. I forbindelse med graviditet er det jordmødrene som tar dem imot og spør om de er omskåret. Er de det sender jordmora henvisning til dem som må vurdere om kvinnen må åpnes eller ikke før fødsel.

Previous
Previous

Vi sees igjen i desember!

Next
Next

Hysteri mener: Åpenbart behov for mer kvinnehelse i media