Nå får Norge en samtykkelov

Illustrasjon: Ane Løvereide

Den nye regjeringen ønsker seg en samtykkelov i Norge som tydeliggjør at sex uten samtykke er voldtekt. Dette kommer frem i den politiske plattformen, Hurdalsplattformen.

I Hurdalsplattformen, den politiske plattformen som viser planene til Norges nye regjering, står det at de nå planlegger å: «Greie ut korleis det kan innførast ei endring i straffelova slik at ordlyden speglar at seksuell omgang utan samtykke er forbydd og definert som valdtekt, og leggje fram forslag om det». Denne setningen er det flere som feirer, og noen som er skeptiske til.

Ifølge NRK er det i dag 12 land i Europa som har en samtykkelov, som for eksempel Hellas, Tyskland, England, Danmark og Sverige.

– En viktig seier for alle som har opplevd voldtekt

Amnesty er blant de som har feiret teksten om samtykke i Hurdalsplattformen. På sin egen nettside skriver de at det er en fantastisk seier at Norge endelig får en samtykkelov, og at denne kan bidra til å sikre at alle tilfeller av voldtekt kan etterforskes og straffes.

– Dette er en viktig seier for alle som har opplevd voldtekt, skriver Amnesty.

I samme sak forteller organisasjonen at nesten hver tidende kvinne har vært utsatt for voldtekt minst en gang i løpet av livet. En samtykkelov er noe de derfor mener ikke bare er et viktig rettspolitisk tiltak, men også et viktig likestillingspolitisk tiltak. Dette er noe de har jobbet for å få på plass i ti år.

«Det har vært en lang kamp å sette samtykkelov på dagsorden i Norge. Sammen med våre støttespillere har vi snakket om hvorfor vi trenger en samtykkelov, knust myter om voldtekt og fått politikernes oppmerksomhet. Flere tusen har delt våre poster i sosiale medier, og i 2020 signerte 36 776 nordmenn vår aksjon for en samtykkelov.», skriver Amnesty, før de takker alle som har bidratt til å spre budskapet om samtykkelov.

Skeptiske til en samtykkelov, eller mener den ikke har noe for seg

Selv om mange har gledet seg over muligheten for at en samtykkelov kommer på plass også i Norge, er det likevel noen som er skeptiske. I en sak publisert av NRK, uttaler jussprofessor ved Universitetet i Oslo, Anne Robberstad, at en samtykkelov ikke vil bidra til noe og at en slik lov ikke er veien å gå.

– Det er straffbart å ha sex med noen som ikke har samtykket til det. Det står allerede i straffeloven, sier Robberstad til NRK, før hun legger til at den verste ulempen er at det blir minimum tre års fengselsstraff. Dette tror hun vil føre til at svært mange anmeldelser blir henlagt, og at mange kan bli frifunnet fordi dommerne mener at tre år er for streng straff for noen situasjoner de skal bedømme.

Høyre har også vært mot en samtykkelov over lengre tid, og i samme sak i NRK sier Peter Frølich, justispolitisk talsperson for Høyre, at en samtykkelov er en dårlig idé.

– Det er en lite treffsikker måte å bekjempe voldtekt fordi det gjør loven uklar. I verste fall kan en uklar lov være grunnlovsstridig, sier Frølich til NRK.

Likevel er han positiv til at regjeringen vil utrede en slik lov.

– Det er bra at regjeringen vil utrede dette. Ekspertene vil etter all sannsynlighet advare mot en samtykkelov, slik ekspertene også advarte i Danmark. Vi får avvente utredningen, og ta debatten deretter, sier han.