Globalt øker fødsler ved keisersnitt. I Norge er trenden annerledes

Illustrasjon: Ane Løvereide

På verdensbasis tar flere og flere keisersnitt. Dette kommer blant annet av en økning i risikofaktorer hos den fødende. I Norge er trenden likevel noe annerledes, viser en nylig publisert norsk studie. 

En rekke norske forskere publiserte denne måneden en stor studie om keisersnitt i Norge, i Plos Medicine. Studien blir snakket om i Stetoskopet, en podkast fra Tidsskrift for Den norske legeforening. Her nevnes det at man de siste årene har merket en global økning i antall fødende som tar keisersnitt. Dette kan ha en sammenheng med en parallell økning i risikofaktorer hos den fødende, som ofte kan medføre behovet for keisersnitt. Disse risikofaktorene kan eksempelvis være overvekt, høyere gjennomsnittsalder for fødende og/eller diabetes. 

Studien har undersøkt over en million fødsler, fra 1999 til 2016, ved å ta i bruk Medisinsk fødselsregister.

I studien står det at Norge er et av få høyressursland som har klart å holde keisersnitt-tallene stabile og lave. 

Har analysert over en million fødsler

Studien har undersøkt over en million fødsler, fra 1999 til 2016, ved å ta i bruk Medisinsk fødselsregister. Her har forskerne sett på forekomst av keisersnitt i Norge, samt risikofaktorer for mor. Etter en økning i keisersnitt fra 1999 til 2005, har tallene holdt seg stabile på at rundt 16 prosent tar keisersnitt, selv om risikofaktorene hos mor har økt hele perioden.

Sjefsredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening forteller i podkasten at norske kvinner altså ser ut til å være skjermet fra økningen i keisersnitt som mesteparten av verden opplever, på tross av at risikofaktorene for keisersnitt også er økende her til lands. I studien står det at Norge er et av få høyressursland som har klart å holde keisersnitt-tallene stabile og lave. 

Hvorfor er keisersnitt-tallene lave i Norge?

Studien mener organiseringen av det norske helsevesenet kan være en av årsakene til at vi har forholdsvis lave tall når det kommer til keisersnitt. Et av eksemplene som nevnes er at fødselsleger har det overordnede medisinske ansvaret for kvinner med risikofaktorer, men at jordmødre likevel følger opp kvinner under selve fødselen.  

«Norske jordmødre jobber med høy grad av autonomi og i nært samarbeid med fødselsleger, og arbeidsfordelingen godtas av begge parter», står det i studien. Videre skrives det at eksisterende forskning støtter ideen om at omsorg og involvering av jordmødre fører til færre inngrep og en høyere spontan vaginal fødsel, sammenlignet med kvinner som kun blir ivaretatt av leger under fødsler.

Det nevnes også at Norge innførte nasjonale retningslinjer for fødselshjelp allerede i 1995. Verdens helseorganisasjon anbefaler bruk av retningslinjer for å redusere unødvendige keisersnitt. Et annet poeng studien tar opp, er at man i Norge investerer i tiltak som skal redusere gjentatte keisersnitt. «Kvinner med en tidligere traumatisk fødselsopplevelse tilbys rutinemessig debrifing etter fødsel og rådgivning under påfølgende graviditet, og de tilbys oftere igangsettelse av fødsler ved termin», står det i studien.  

Til slutt vektlegger forskerne bak studien at man i Norge ikke tilbyr leger noen økonomiske fordeler ved å gjennomføre keisersnitt. I USA kan man eksempelvis tjene 15 prosent mer, ved å utføre keisersnittsoperasjoner, ifølge The Atlantic, noe som igjen kan fungere som et insentiv og en motivasjon for å tilby denne tjenesten.